Ofre for apati

Det er mange som kjenner på en følelse av apati, enten forbigående eller over lengre tid, og enten forårsaket av én konkret ting, eller mange ulike hendelser. Her har vi samlet et par eksempler.

Helene (21)

Jeg leser mye nyheter siden jeg studerer journalistikk. Mediebildet som presenteres har påvirket meg på den måten at ingenting treffer meg på samme måte som det gjorde. For eksempel i jula så jeg en reklame med et foreldreløst barn som solgte lys på togstasjonen, og jeg tenkte nesten mer på hvordan filmen var bygd opp filmteknisk enn på selve problemet med hjemløse barn i jula. De oppfordret til å sende 200kr gjennom mobilen for å støtte saken. Hun ene i kollektivet med fast jobb gjorde det, men av en eller annen grunn følte jeg meg overraskende likegyldig. Jeg tenkte at pengene ikke kom til å ha mye å si uansett, og tenkte helt ærlig mer på hva jeg kunne bruke pengene på isteden. Det føltes som at problemet uansett ikke kunne løses. Men om alle tenker slik er det jo grunnen til at ting ikke forandrer seg.

Jade (17)

Jeg har følt at det ikke nytter å engasjere seg i kommunen min. Jeg har deltatt i alt fra ungdomsråd, grendestyret, ulike komiteer og utvalg, uten at noe hjelper. Selv ikke kommunevalg eller bytte av ordfører eller politikere gjør noen forskjell. Uansett hvor mye man prøver å engasjerte seg forblir ting som de er, og alle er bare okey med det. Elever har ikke bøker og sykehjem har ikke nok sykepleiere. På ungdomskolen hadde jeg ikke nok bøker noen av årene.

Kjempemange er irriterte på kommunen, men de stemmer på det samme partiet som har styrt kommunen de siste 70 årene. Jeg føler at det aldri kommer til å bli bedre. Det er en utrolig tung og kjip følelse når engasjementet mitt ikke nytter.

Daniel (24)

Det føles det veldig krevende å kontinuerlig holde seg oppdatert på politikken. For å ha en legitim diskusjon, for eksempel, må man kunne mye om nasjonal og internasjonal politikk osv. Siden jeg ikke engasjerer meg politisk, føles dette som ugunstig tidsfordriv.

Grunnen til det er at jeg ser hvordan enkeltindivid ikke påvirker tilstrekkelig til at «jobben» fanger min interesse. I tillegg stoler jeg på at de som har interessen for dette gjør en god jobb, mens jeg heller kan bruke tida mi på noe annet. Jg har rett og slett ikke behov for at min stemme skal blir hørt på denne plattformen.